Dag 159 - Etterdønning

noen samtaler
dirrer i beina
lenge etter at
røret er lagt på

Dag 158 - De vet

noen ganger
er det vanskelig
å glede seg
på andres vegne

da er det godt
å vite
at de vet hvorfor

Dag 157 - Krig

jeg vet ikke hvor mange ganger
jeg har sagt ja
- og i neste øyeblikk trukket meg

for så å si nei -
og i neste øyeblikk angre og ville likevel

midt i krigssonen mellom
to sterke fronter

Dag 156 - Skyggemøte

det er sjelden
jeg ser ansiktet ditt

du kommer så alt for ofte
i skyggen av
alle de andre ansiktene mine
som elsker å være
i rampelyset

men jeg vet du er der

og tar det som en
tillitserklæring
de gangene du gir meg
et lite glimt

Jeg må bare si noen ord om hvordan denne illustrasjonen ble til. Jeg holdt nemlig på med å male et helt annet bilde, og brukte denne fargeskalaen du ser her. Akrylmaling på vokspalett, og gummirulle. Hit og dit - på kryss og tvers, ganske så tilfeldig. Og når bakgrunnen på det andre bildet mitt var ferdig, og jeg skulle til å rive av og kaste voksarket, skvatt jeg nesten! For der - midt på palettarket - var det et ansikt. Et ansikt med øyne, nese og munn. Ja, det var til og med så tredimensjonalt at det føltes levende ut! Kanskje er det bare jeg som ser det. Det vet jeg jo ikke. Men jeg ser det. Det vet jeg. Og jeg kjenner dette ansiktet. Hun har vært sammen med meg de siste par ukene. Jeg er ikke i tvil om at på en eller annen magisk måte så har jeg malt Skyggen min i dag. Og for de av dere som ikke kjenner så godt Jungs Skygge-begrep, anbefaler jeg dere å undersøke det.

"Skyggen er på den ene siden [av psyken] vår lastefulle bror fra det bevisste sjeleliv. Skyggen står på terskelen mellom det bevisste og det underbevisste sinn, og vi møter den i våre drømmer, som søster, bror, venn, udyr, monster, fiende og veiviser. Den er alt vi ikke vil, eller kan innrømme overfor vårt bevisste selv, alle de egenskaper og tilbøyeligheter som har blitt fortrengt, fornektet eller som ligger brakk i oss." (Sakset herfra.)

Dag 155 - Narren

vi møtes rett som det er, vi
- ansikt til ansikt -
og jeg tar meg ofte i
å smile litt
- ikke med, men av

for Narren er en barnlig skøyer
som elsker det lyse, lette og lekne
det vakre og gode

og det er jo fint, det,
har jeg tenkt
visst er det fint å smile
men blir det ikke litt vel påtatt?

og så glemmer jeg helt
hvor modig Narren er som
faktisk velger å møte verden
nettopp med tillit og smil
igjen
og igjen

Dag 154 - Raushet

jeg kan ikke
tenke meg
noe vakrere bilde
enn det
å stå foran
et annet menneske
som strekker
lange og rause armer ut
når det kommer meg i møte

Dag 153 - Per Pusling

puslete
and feelin' sorry for myself

med den ene foten
i stiv protest mot
energitapet
puslinger utsettes for
og den andre foten
i myk takknemlighet for
hvilen
puslinger kureres med

Dag 152 - Målet

jeg vet det sies
at omveier
og sidespor
beriker livet

og jeg bestrider ikke
sannhetsgehalten i det

men når jeg har
målet
helt klar for meg
der fremme et sted
- hvorfor slite meg ut
på omveiene?

for å kunne
smile til publikum
langs veien
og sole meg i
de anerkjennende nikkene
og "jommen har hun jobbet
hardt for å komme i mål, ja!"?

Dag 151 - Månestråle

seil med, Månestråle
seil med
det er din tur til å stråle
drømmene dine
skinner


Fritt oversatt fra Simon & Garfunkels
"Bridge over troubled water".
Originaltekst:
sail on silvergirl
sail on by
your time has come to shine
all your dreams are on their way
see how they shine

Hør hele sangen her.

Dag 150 - Tillit

jeg kan
velge
å møte
livet
med
tillit

Dag 149 - Mellomrom

mellom rom

et sted for
hvile
pust
ro

Dag 148 - Hjertespråk

hysj

helt stille

lytte til
forsiktige berøringer

Dag 147 - Lappesaker

dagens forsvarsstrategi:
lappesaker

mål:
tette igjen hullene
for å unngå
ukontrollert lekkasje
eller ubehagelige
overraskelser

Dag 146 - Bakteppe

det ligger der
som et skremmende
bakteppe
som biter seg
gjennom
lag for lag
strekker stive fangarmer
ut
og
igjennom
for å holde igjen
ta meg sammen

Dag 145 - Paradoks

spontanitet
uten struktur
skaper kaos

Dag 144 - Forankring

for å ikke
forsvinne ut
i intet

som eierløse
heliumsballonger

trenger vi
forankring

Dag 143 - Selvutslettende

selvutslettende
kjærlighet

Dag 142 - Et ansikt

på gamle trakter
i møte med et nytt ansikt

fin kombinasjon

something old
something new...

Dag 141 - Not only only

av og til er det bare
rett og slett
helt nødvendig
å vente i 36 år
før man våger
å kaste seg ut i det

enkelte ting krever
både mot og styrke
og ikke minst
modenhet og livserfaring
før man våger
å kaste seg ut i det

det er nemlig ikke
only only, you know*
å skulle håndtere
en heklekrok
for aller første gang!

* Sitat: Petter Solberg-tusentakk!

Dag 140 - Fram og tilbake

er det sant
det de sier
at
fram og tilbake
er like langt?

jeg protesterer

det kommer helt an på
om du gleder deg mest
til å komme frem

eller tilbake igjen

eller?

Dag 139 - Glemsom

jeg har så lett for å glemme
at jeg gjør så godt jeg kan

Dag 138 - Tåke 2

tåke oppstår brått
og tåke reduserer sikten

men det er mulig
å komme
velberget fram

vi må bare senke farten,
skru på tåkelyset,
innse at full oversikt
ikke er mulig akkurat nå
og heller fokusere på det
som ligger rett foran oss

Dag 137 - Tåke 1

tåke er en sky
som er i kontakt med bakken

eller mer komprimert:
”tåkete bakkekontakt”

- en betegnende betegnelse
på tilstanden
hvor omgivelsene
plutselig blir utydelige
og gjør det vondt
å se veien

Dag 136 - Konfrontasjon

ofte kan man gjemme seg unna
- iallfall med litt planlegging

men av og til
er det ikke til å unngå
å stå
face to face
med virkeligheten

i konfrontasjon med
den såre
annerledesheten

Dag 135 - Bein

rastløse
og
blytunge
bein

snodig
og frustrerende
kombinasjon

som å
ville
springe
og
bli
værende
på én gang

Dag 134 - Æsj

ja, jeg sier bare
æsj

og gleder meg
til å våkne opp til
en helt ny dag
i morra

(Og ingen illustrasjon i dag... for med rot oppi hue,
får jeg ikke til noe annet enn å rydde rundt meg...
rydde, systematisere, katalogisere, strukturere
- i sterk kontrast til sånn det er inni meg akkurat nå.)

Dag 133 - Selvoppholdesesdrift

holde
seg
selv
oppe
while
life
is
drifting

Dag 132 - Moden

alt til sin tid

ikke bruke krefter på
å framskynde
prosessen

vi vet
når tiden er moden

Dag 131 - Not tuned

out of tune...

vakende
i det skurrende tomrommet
mellom to kanalstasjoner

Dag 130 - Skattekister

hvem skulle trodd
at støvete rom
kunne gjemme på
så mange små skatter

Dag 129 - Skattejakt

det er innstillingen
det kommer an på

innstilling og jaktinstinkt

og en klokketro på at
skatten finnes