Blomstrende epletrær og grå hverdager

Kontraster

2010-02-18T09:11:00.001+01:00

litt vinter
litt vår

litt skygge
litt sol

litt motløs
litt troende

Kildesortering

2010-02-17T21:53:00.000+01:00

jeg har vært svoren tilhenger av én stor fellesdunk
hvor jeg dumper stort og smått
fort og gæ'li
ute av syne - ute av sinn

det passer best sånn for sjauere som meg

men nå er jeg i ferd med å innføre kildesortering

krevende greier
å måtte se på og vurdere hver minste ting
jeg ikke har bruk for lenger

men - ohh - så miljøvenlig!
(i alle fall på sikt...)

Varme solstråler

2010-02-16T15:12:00.000+01:00

benken er dekket med
et tykt lag med kald og hardpakket snø

det kan se ut som et evighetsprosjekt
å tro på vår og sommer

men varme solstråler kan trylle
- jeg hadde visst glemt hva de kan utrette

de tryller ikke med brask og bram og fyrverkeri
men med myke og varme stråler
og nesten umerkelig forvandles
kald og hardpakket snø
til glitrende vanndråper

Blåmandag

2010-02-15T08:44:00.000+01:00

nå har jeg sitti her lenge
uten å finne noen ord,
så let it be...

Små, små skritt

2010-02-14T09:21:00.000+01:00

små
små skritt
inn i en helt ny
og ukjent verden

små
små skritt

Isbjørnens territorium

2010-02-13T08:24:00.001+01:00

vokt dem for isbjørnen!

Denne vakre hvite bjørnen står for selvanalyse og ensomhet. Isbjørnen er ekspert på å svømme gjennom følelsesmessige farvann, og finner veien tilbake. Den er dyktig til å finne føde i et ufruktbart landskap. Isbjørnen bærer styrke til å møte motgang. Den kommuniserer og har forbindelse med det åndelige. Isbjørnen er en drømmer, står også for død og gjenfødelse. Den er foranderlig. Den er en forsvarer og en hevner!

Å holde sporet

2010-02-12T20:14:00.001+01:00

det er ikke særlig fristende

å følge dette sporet

det er smalt
og snøen utenfor
er både kald og dyp

det krever balanse

og mot til å tro på
forkjørsretten
om jeg skulle møte på
hindringer
som truer med
å presse meg ut i løssnøen

Rettspraksis

2010-02-11T21:06:00.000+01:00

det er noe som ikke stemmer
i rettssalen min

det er alltid en anklager
og en tiltalt tilstede

og jeg er springende vikar
i mellom de to sidene
- vekslende i hyppig
munnhuggeri
mellom å angripe
og forsvare
mellom å påpeke
og stå til rette for

og først i dag
har jeg oppdaget at
rettssalen min
mangler en jury

noen som observerer og aksepterer
eller kanskje respekterer?
eller respekterer og anerkjenner?
anerkjenner at det i slike rettssaker
alltid er minst to sider av samme sak
og respekterer at det skjelden er enten eller
og rett kontra feil
men at begge sider presenterer sin virkelighet

juryen ser hva de ser og hører hva de hører
– og må i første omgang akseptere det som vises og sies

først senere
når bildet er så utfyllende som mulig
må de ta stilling

men før de kommer dit
- akseptere

Ufattelig

2010-02-09T23:40:00.000+01:00

"Men jeg er her fortsatt?”
”Ja, og det kan jeg ikke fatte.”

For hvordan kunne hun bli tålt?

Collage

2010-02-08T22:45:00.000+01:00

om fødsel
om baggasje
og om mitt og ditt

om blikk
om ord
og om det ordløse

om kropp
om hode
og om manglende kontakt

om før
om nå
og om det som ligger der fremme

Nytt bilde

2010-02-07T13:50:00.001+01:00

ikke visste jeg

at det å få ny sveis

skulle åpne opp

for så store

omveltninger

men det går tydeligvis

troll i ord

- det skjer noe

med speilbildet mitt

men det er ikke

som å starte med blanke ark

det er som å

starte med ferdig malt kaos

og få i oppgave

å lage

et helt nytt bilde

som å legge puslespill

med minst 1000 brikker

hvor du har et bilde å se etter

som du likevel ikke kan se etter

fordi du må finne opp noe nytt

Ny sveis

2010-01-22T16:16:00.001+01:00

ingen søte lokker lenger
bare tøffasbust

helt ny sveis
gjør noe med
eget speilbilde

litt fremmed
litt kjent

litt som å få lov til
å starte med blanke ark

Barndomsminner

2010-01-21T22:19:00.000+01:00

på reise
tilbake i barndommen
lete frem minner
tørke støv av
opplevelser som ligger lagret
innerst i kottet

Et unikt gruppearbeid

2010-01-20T20:57:00.000+01:00

det er så lett å tenke enten eller

at følelser forteller sannheten
eller at tankene er viktigst

det er ikke uten grunn
at det vokser frem teorier
som grupperer oss i enten sånn eller sånn
at noen alltid får høre at de er så flinke med ord
mens andre igjen beundres fordi de er så følelsesmessig frimodige

en sort-hvit-enten-eller-verden
er på veldig mange måter mye enklere å forholde seg til
men verden er ikke sort-hvit-enten-eller

om vi vil det eller ikke
så lever vi i en verden som er både og

det er både tanker og følelser
både konkret og abstrakt

å være menneske
er å være en del av et helt unikt gruppearbeid
- hvert eneste øyeblikk

og jo bedre vi lærer de ulike aktørene å kjenne
jo bedre flyt vil samarbeidet ha

I kryssilden

2010-01-19T21:53:00.000+01:00

jeg ser
at jeg ofte føler ubehag
i situasjoner som rommer sterke og motstridende følelser

jeg blir stående i kryssilden
uten å vite hvilken av sidene jeg hører til

og i og med at jeg angripes fra begge kanter
er det ikke rart
at det er vanskelig å være trygg
på den ene parten fremfor den andre

jeg bruker all energi på å holde øye med
alt som skjer rundt meg
istedenfor å gjøre det enkleste jeg kunne gjort;
flytte blikket over på meg selv
for å se hvilken farge uniformen min har

Spor

2010-01-18T22:39:00.000+01:00

jeg har ofte følelsen av
at jeg går i spor
som andre før meg har tråkket opp
og at jeg er priviligert
som slipper å tråkke løypa selv

det er bare å følge sporet
og gli med

og likevel er det noe i meg
som protesterer

for hvordan kan jeg da vite
hvor jeg har gått
når mine spor bare smelter sammen
med de andres?

og hvordan kan jeg da vite
hvor jeg er på vei
når jeg bare går
der andre har lagt løypa?

Pusle og rusle

2010-01-17T21:40:00.001+01:00

en pusle-
og
rusledag,
bare...

de har sin misjon,
de også

Med overbevisning

2010-01-16T19:13:00.002+01:00

du kan ikke forvente
at andre mennesker
skal tale din sak
eller heie deg fram
om ikke du heier på deg selv

de er ikke lettlurte

vi roper heller ikke hurra og jatakk
om vi blir tilbudt en genser
og det står skrevet
"dårlig kvalitet"
med stor skrift over hele
ansiktet til selgeren

og om du først ser deg nødt til å bløffe
så gjør det i det minste med stil!

bruk store ord
og si dem med overbevisning

og bare vent
- du lar deg kanskje til og med
overbevise selv...

Kloke ord

2010-01-15T19:33:00.002+01:00

det er få ting som gir meg så mye
som å lese gode bøker

og lykken er stor
når til og med pensumbøker
faller inn under den kategorien

da er det virkelig meningsfullt
å studere livet

Forberedelse

2010-01-14T19:03:00.002+01:00

innimellom lading
sysler jeg med en
forsiktig forberedelser til
en ny uke
full av inntrykk
og uttrykk

opplevelse av innsikt
og øyeblikk av utsikt

samle sammen vissent løv
og glede seg over nye spirer

hilse livet velkommen inn
mens jeg slipper liv og lyst fritt ut

favne om
mens jeg lar meg omfavne

nære møter i varsomt fellesskap

Hvileløs

2010-01-13T22:05:00.003+01:00

"og hun vandret hvileløst omkring..."

som en strofe fra en gammel slager
men likefullt en treffende beskrivelse
på livet akkurat nå

det er sånn jeg har det i
m e l l o m r o m m e n e

jeg ikke er så god på dem

jeg er best når det stormer
og bølgene går høye

ikke kavende i dønninger

da vandrer jeg hvileløst omkring
i påvente av antydninger til sterkere vind
og rufsete vær
som står i stil til en ekte sjøulk
furet, værbitt over vannet...

Åpne øyne

2010-01-12T10:37:00.002+01:00

skispor og blåskjell

med fornuftige øyne
er denne kombinasjonen helt feil

med åpne øyne
kan du se kjærlighet overalt

Den smale sti

2010-01-11T22:57:00.002+01:00

å gå på "den smale sti"
er en metafor som har en noe negativ klang
- som om det er et bilde på et liv
i forsakelser

jeg ser det annerledes

i en hverdag hvor vi oversvømmes
av både inntrykk
muligheter
og valgsituasjoner
gir den smale sti
et fokus
og en retning

noen dager overveldes jeg av alt rundt meg
av alt jeg kunne gjort
burde gjort
eller ville gjort
men som bare drukner i flodbølgen av inntrykk

da er det godt at det finnes en smal sti

en sti som krever at jeg fokuserer
på det som er rett foran meg

ett skritt av gangen

Løsningsorientert

2010-01-10T21:30:00.002+01:00

det er i alle fall ikke kreativiteten det står på
for her har det florert med kreative løsninger
i møte med det som startet som en
enkel og genial ide
og som endte opp som en
gedigen og irriterende brøler

jeg har i det minste fått bevist
at jeg er løsningsorientert
har et imponerende temperert vokabular
og ikke gir meg på harde møkka!

Prosjekt 2010

2010-01-09T18:21:00.002+01:00

etter en aldri så liten aha-opplevelse
ser jeg en rød tråd
i det jeg fyller dagene mine med nå

det er jo Prosjekt 2010:
"Å gi meg selv en bedre hverdag"

dagens punkt i strategiplanen
var å gi meg selv et bedre kontor
hvor jeg kan jobbe og studere
og innimellom ta en titt rundt meg
som gjør at jeg bare må smile
av herlige farger
og lekne detaljer

det kaller jeg godt arbeidsmiljø

Det beste stykket

2010-01-08T22:23:00.002+01:00

jeg leste nettopp en historie i en av pensumbøkene mine
som jeg gjerne vil dele med dere

den handler om to kvinner som ikke har mye å leve av
de får utdelt hver sin spekeskinke

den ene kvinnen bestemmer seg for å ta én bit hver dag
men hun ønsker å ta den dårligste biten hun kan finne
for så å glede seg til å spise den beste biten til slutt

den andre bestemmer seg også for å ta én bit hver dag
men hun velger seg hver dag den aller beste biten
som frister henne mest og nyter den

hver dag tar kvinnene en bit av skinken
den ene tar den dårligste biten sånn at hun alltid har noe godt i vente
den andre tar det beste stykket og nyter

den aller siste dagen
spiser den ene kvinnen opp det aller beste stykket
som hun har gjemt til slutt
og den andre kvinnen spiser også opp det aller beste stykket
slik hun har gjort hver dag

og slik gikk det til
at den ene kvinnen nøt den siste biten
mens den andre nøt hver eneste en

(fra "Kroppens fortællinger", Tove Hvid, fritt gjenfortalt)

Sysselsetting

2010-01-07T23:09:00.002+01:00

det er sjelden jeg er så effektiv
som når jeg venter på noe

og særlig når jeg ikke vet utfallet
av ventingen

da døyver jeg uro
med malingsspann
hekletøy
filopprydding
klesvask
snømåking
og ti millioner ganger
samme tanke:
"nå da?"
mens jeg en smule febrilsk
godsnakker med den bittelille tilliten
som ikke akkurat vokser med sjumilsstøvler

Å hvile i tillit

2010-01-06T20:32:00.007+01:00

tillit er så vakkert

den bør behandles som et lite barn
bæres med forsiktighet
næres med trygghet og omsorg
og få rom til å vokse seg sterk og stor

stor nok til at jeg klarer å
hvile i tillit til tilliten

Med ømhet i hjertet

2010-01-05T18:57:00.003+01:00

i dag har jeg våget
- med fare for å miste

men så dyrebart er det
at jeg er villig til å satse
- med ømhet i hjertet

noen mennesker er det
ganske enkelt
verdt å kjempe inderlig for

Deadline

2010-01-04T22:48:00.002+01:00

å skrive kloke ord
rett etter deadlineinnspurt
er visst en dårlig plan...

stokker bare seg ordene

under kryper jeg dyna
det plan er bedre en...

Leken instruks

2010-01-03T15:02:00.002+01:00

i dag kjente jeg plutselig veldig sterkt på
hvor glad jeg er for at jeg har
en kreativ jobb
hvor det å leke
med farger og former
er en del av instruksen

det fikk meg til å smile
og fingrene fikk følge sin egen intuisjon
i haugen av nydelige papirer

det er kanskje ikke så rart det ble mye blomster
og varme farger?

Jeg hopper - snart...

2010-01-02T20:59:00.002+01:00

"bare hopp i det"
sier vi ofte
når vi skal oppmuntre noen
til å gjøre noe de av en eller annen grunn vegrer seg for

og dermed overser vi glatt
det som måtte ligge i vegringen

for det er ikke alltid det er så lurt
å bare hoppe i det

av og til kan det være helt avgjørende for utfallet
at vi tar den tiden vi trenger på forberedelser

enten det nå er å sjekke fallskjermstropper
studere kartet
fylle bensin på bilen
eller gå inn fjellskoene

det er ikke bare å hoppe

vi vil jo at hoppet skal gå bra,
ikke sant?

jeg trenger iallfall litt mer tid

Tillitsfull viten

2010-01-01T22:32:00.004+01:00

det er fint å vite
at det venter noe fint
et eller annet sted der framme

våge tillate meg selv
å legge alle kanskjer og muligenser bort
og bare vite

vite
uten noen som helst form for
garantier
forbehold
eller helgarderinger

bare vite

i tillit

2010

2010-01-01T01:01:00.001+01:00

jeg har savnet dette. jeg har savnet de daglige små snuttene mine. jeg har savnet det å sette seg ned og gi dagen en farge og et ord. et fokus. en ettertanke. noen dager har jeg tenkt at dette 365-dagers prosjektet mitt bare er selvpålagt plikt. det er feil. det er min helt personlige vitaminpille. de små daglige snuttene har samme effekt som an apple a day. gjennom høstens snufserier og utslitte immunforsvar trodde jeg det var lurt å pakke bort snuttene. jeg ser det nå. det var også feil. så nå står det en stor og tom skål foran meg som helt og holdent er reservert det rykende ferske årets snutter. det er fint. og nybakte snutter er til for å deles. så vet du det. om du skulle trenge det.

Dag 219 - Aksept

2009-10-30T13:22:00.002+01:00

"aksept"
- for et aldeles nydelig ord

et ord som blomster villig
under en myk dusj av raushet
omsluttet av varm kjærlighet
side om side med stor takknemlighet

Dag 218 - Akkurat nå

2009-10-29T14:17:00.002+01:00

akkurat nå
er livet mitt fullt av
store små ting

og det er akkurat dem
- disse små tingene
som til tross for at de er små,
utgør en stor forskjell -
det er akkurat dem
jeg er så glad i
og så glad for

Dag 217 - Hæh?

2009-10-28T14:19:00.001+01:00

flere ganger
de siste dagene
har jeg fått komplimenter
og min spontane reaksjon
har vært
"hæh?"

ikke en sånn kritisk
"særligatjegtrorpådettelissom"-hæh!

men heller en sånn
"forsiktigundrende"-hæh?
som gjør at
akkurat i det jeg trekker luften for å si "hæh?"
så åpnes blodårene og gir fri passasje
rett til hjertet

som om komplimentet

(istedenfor å bli spyttet rett ut)
seiler på en undrende hæh-sky
i medvind
helt inn til hjertet
og blir liggende der
og duve

Dag 211 - Ingenting

2009-10-22T23:46:00.002+02:00

å gjøre ingen verdens ting
er vel nesten det vanskeligste av alt

jeg må iallfall øve enda mer
ser det ut til

Dag 210 - Punktering

2009-10-22T00:37:00.002+02:00

jeg hadde store planer om både
høy fart og store distanser

men endte visst opp med både
punkterte hjul og tom tank

så jeg gjør det eneste jeg kan komme på;
trille sakte ut til siden
og håpe at det går fort over

Dag 209 - Aha!

2009-10-20T16:41:00.002+02:00

Aha!
Jeg har sett glimt av et ganske så vakkert lys!
Har du tenkt på at det faktisk er en sammenheng mellom
hvordan mennesker rundt deg tenker om deg
og hvordan du tenker om deg selv?

I helgen var jeg sammen med mennesker
som får meg til å blomstre.
Og det er fint.
Å ha sånne mennesker rundt meg er en gave.

Men, kan det være at det også kan snus på hodet?

Når jeg skrumper livet mitt inn i begrensninger,
forteller jeg de jeg møter at de må være varsomme rundt meg,
at jeg trolig ikke har rom for et helt spekter.
Når jeg gir meg selv muligheter til å blomstre fritt,
signaliserer jeg til mennesker rundt meg at jeg er fri nok
til å romme deres blomstring også.

Så aha! JA!
Du blomstrer - jeg kan blomstre.
Jeg blomstrer - du kan blomstre.
La oss blomstre - hver og én og sammen!
Favne oss selv i en raus og fargerik blomsterbukett!

Dag 204 - Pur trass

2009-10-15T23:18:00.002+02:00

en smule magi
midt i en ellers så hverdagslig
roundabout day

det som var ment å være
et kledelig dempende strøk av
hverdagslig hvitt
sånn på toppen av
alt kaoset
fikk en aldri så liten reaksjon
i møtet med det som lå under
og krøllet seg lett og lekent
i pur trass på tross

Dag 203 - Å stråle

2009-10-14T09:41:00.003+02:00

det sterkeste komplimentet
jeg kan få
er når noen
smiler
ser meg i øynene
og sier
at jeg stråler

da vet jeg at
strålene
inni meg
har funnet en vei ut

Dag 202 - glede

2009-10-13T13:42:00.002+02:00

jeg blir glad
når sola skinner
og det er varme i lufta
og jeg kan plukke bringebær i hagen
eller synge en sang
og dele klemmer
med mennesker jeg er glad i
og skrive tekster om ting som er viktig for meg
og være sammen med venner
eller sitte i en god stol
mens jeg lytter til musikk
eller leser en god bok
og strekker ut en hånd
mot han som sitter i stolen ved siden av
eller å nyte bølgeskvulp mens jeg rusler på stranda
og fuglekvitter i skogen
og fantastisk mektig natur på fjellet
og forsvinne langt inn
i en verden full av maling og farger og bilder
eller møte mennesker
som helt naturlig finner en plass i hjertet mitt
og sammen skape sterke øyeblikk
mens jeg strekker armene mine
så langt ut som jeg bare klarer
for å nyte rausheten og gleden den rommer

Dag 176 - Gulrøtter

2009-09-17T16:02:00.002+02:00

jeg elsker gulrøtter
som er like store og lange
som 14 dager i andalusisk sol og varme

med sånne gulrøtter
hengende foran meg
klarer jeg alt!

Dag 175 - Gledesdans

2009-09-16T15:52:00.001+02:00

alle i hele verden
burde få oppleve
minst én gang i livet
å få være
publikum
til en spontan
og sprell levende
gledesdans
som danses
kun for deg
fordi du er den du er

hvinende begeistring
jublende armer
og hurramegrundtpiruetter

det er sterke saker

Dag 174 - Suppekoking

2009-09-15T15:51:00.004+02:00

hvem er det jeg tror jeg er?
Magica fra Tyll?
som sim sala bim kan trylle
og vips koke suppe på en slapp?

de' e'kje sånn live' e

for å servere spennende og velsmakende suppe
trengs det -
foruten de gode ingrediensene -
en stor dose energi til selve kokkeleringen også

så du vett, det ska nåke te
og de' e for ti’a ikkje sånn live' e

Dag 173 - Valg

2009-09-14T19:40:00.002+02:00

det er ingen
enkel sak
å velge
når valgalternativene
spriker i alle retninger
på én gang
og i tillegg
danser flamenco
i scooterdress
på den Kinesiske mur

er det rart jeg er
forvirra?

Dag 172 - Å takke

2009-09-13T19:52:00.001+02:00

jeg ville så gjerne
si noen store og fine ord
om det å takke

men så sitter jeg her
og kjenner at jeg
slett ikke
er noen ekspert på takking

jeg er virkelig en
takkeamatør
som øver
både lite og sjeldent

det blir ingen
svulmende takketale her

bare et ydmykt
takk
for påminnelsen

Dag 171 - Antrekk

2009-09-12T08:26:00.002+02:00

febrilsk leting
i skapet
etter
det riktige
antrekket
som matcher både
mood og occation

behov for å
dresse meg opp

opp?
dresse meg mer oppegående?

hvorfor heter det ikke
dresse meg inn?
dresse meg inn i passende mood
til matchende occation

fit in
passe inn
pakke inn
suit yourself

Dag 170 - Kunstmedisin

2009-09-11T15:25:00.004+02:00

en god kur
i møte med
den eksistensielle ensomheten
kan i følge fagfolk
beskrives med ett ord:

kunst

å se på andres
kunstverk
kan gi en livsnødvendig følelse
av forbindelse
midt i ensomheten

å skape dine egne
kunstverk
kan være en døråpner
inn til følelsene
både for deg selv
og for de rundt deg

så
da er det kanskje en mening
med alle ordene
og bildene mine
likevel
ord og bilder på resept
lissom

Dag 169 - Gråt 2

2009-09-10T13:04:00.002+02:00

tårer er sterk kommunikasjon

en ordløs beretning
om noe som berører

som krever en annerledes form
for lytting

Dag 168 - Gråt

2009-09-09T12:44:00.000+02:00

det er ikke sant
at det alltid gjør godt
å gråte
eller at
det alltid kjennes så godt ut
etterpå

noen ganger er det bare
slitsomt

og vanskelig
å skjønne hva
gråten skal være
godt for

Dag 167 - En reminder

2009-09-08T19:12:00.002+02:00

bare en liten
reminder
til meg selv
når livet
spriker
i mangel på
meningsbærende
ingredienser

i all sin enkelhet
- det handler om å leve

Dag 166 - Tea break

2009-09-07T23:32:00.003+02:00

engelskmennene har
en fin måte å møte
stress på

de sier ganske enkelt
"let's have a nice cup of tea!"

do you want to join me?

Dag 165 - Hvile

2009-09-06T10:23:00.003+02:00

se liljene på marken
se hvordan de vokser
uten å streve

gi deg selv
hvile
og
ro
til å vokse

Dag 164 - Hjertesprog

2009-09-05T19:20:00.003+02:00

jeg vil så gjerne
lytte til hjertestemmen

jeg tror jeg av og til kan høre den
men den er som regel
enten for svak
eller omgitt av så mye uro
at det er vanskelig å høre den tydelig
og ikke minst vanskelig
å våge stole på
at det jeg hører
er riktig

i dag la jeg tvilen til side
plukket opp tydelige ord
og tok en viktig beslutning:

å våge ta i mot

Dag 163 - Protagonisten

2009-09-04T15:30:00.005+02:00

velkommen til stykket:
"I skyggen av Narren"

Narren
- stykkets Protagonist*-
trenger neppe noen
nærmere presentasjon

og Skyggen
er det ikke så farlig med...
jo mindre fuss
jo bedre

enjoy!

* protagonist er gresk og betyr "den som går først i strid".
Begrepet brukes også om hovedrolleinnehaveren i greske dramaer.

Dag 162 - Skal, skal ikke

2009-09-03T16:50:00.003+02:00

kan jeg virkelig
gjøre det jeg vet
ville gjort meg godt
selv om jeg
ennå ikke
har lært
hvordan man
driter penger?

Dag 161 - Sliten

2009-09-02T20:14:00.002+02:00

tid for en vanskelig
innrømmelse:

jeg er sliten av
å holde meg selv oppe

jeg trenger støtte

Dag 160 - Rosa og rødt

2009-09-01T14:28:00.002+02:00

i dag
kler jeg
vanskelige tanker
og følelser
opp i
rosa og rødt
prikker og hjerter
og mye omsorg

Dag 159 - Etterdønning

2009-08-31T14:34:00.001+02:00

noen samtaler
dirrer i beina
lenge etter at
røret er lagt på

Dag 158 - De vet

2009-08-30T14:37:00.003+02:00

noen ganger
er det vanskelig
å glede seg
på andres vegne

da er det godt
å vite
at de vet hvorfor

Dag 157 - Krig

2009-08-29T14:42:00.000+02:00

jeg vet ikke hvor mange ganger
jeg har sagt ja
- og i neste øyeblikk trukket meg

for så å si nei -
og i neste øyeblikk angre og ville likevel

midt i krigssonen mellom
to sterke fronter

Dag 156 - Skyggemøte

2009-08-28T12:35:00.004+02:00

det er sjelden
jeg ser ansiktet ditt

du kommer så alt for ofte
i skyggen av
alle de andre ansiktene mine
som elsker å være
i rampelyset

men jeg vet du er der

og tar det som en
tillitserklæring
de gangene du gir meg
et lite glimt

Jeg må bare si noen ord om hvordan denne illustrasjonen ble til. Jeg holdt nemlig på med å male et helt annet bilde, og brukte denne fargeskalaen du ser her. Akrylmaling på vokspalett, og gummirulle. Hit og dit - på kryss og tvers, ganske så tilfeldig. Og når bakgrunnen på det andre bildet mitt var ferdig, og jeg skulle til å rive av og kaste voksarket, skvatt jeg nesten! For der - midt på palettarket - var det et ansikt. Et ansikt med øyne, nese og munn. Ja, det var til og med så tredimensjonalt at det føltes levende ut! Kanskje er det bare jeg som ser det. Det vet jeg jo ikke. Men jeg ser det. Det vet jeg. Og jeg kjenner dette ansiktet. Hun har vært sammen med meg de siste par ukene. Jeg er ikke i tvil om at på en eller annen magisk måte så har jeg malt Skyggen min i dag. Og for de av dere som ikke kjenner så godt Jungs Skygge-begrep, anbefaler jeg dere å undersøke det.

"Skyggen er på den ene siden [av psyken] vår lastefulle bror fra det bevisste sjeleliv. Skyggen står på terskelen mellom det bevisste og det underbevisste sinn, og vi møter den i våre drømmer, som søster, bror, venn, udyr, monster, fiende og veiviser. Den er alt vi ikke vil, eller kan innrømme overfor vårt bevisste selv, alle de egenskaper og tilbøyeligheter som har blitt fortrengt, fornektet eller som ligger brakk i oss." (Sakset herfra.)

Dag 155 - Narren

2009-08-27T21:59:00.002+02:00

vi møtes rett som det er, vi
- ansikt til ansikt -
og jeg tar meg ofte i
å smile litt
- ikke med, men av

for Narren er en barnlig skøyer
som elsker det lyse, lette og lekne
det vakre og gode

og det er jo fint, det,
har jeg tenkt
visst er det fint å smile
men blir det ikke litt vel påtatt?

og så glemmer jeg helt
hvor modig Narren er som
faktisk velger å møte verden
nettopp med tillit og smil
igjen
og igjen

Dag 154 - Raushet

2009-08-26T21:54:00.003+02:00

jeg kan ikke
tenke meg
noe vakrere bilde
enn det
å stå foran
et annet menneske
som strekker
lange og rause armer ut
når det kommer meg i møte

Dag 153 - Per Pusling

2009-08-25T15:28:00.002+02:00

puslete
and feelin' sorry for myself

med den ene foten
i stiv protest mot
energitapet
puslinger utsettes for
og den andre foten
i myk takknemlighet for
hvilen
puslinger kureres med

Dag 152 - Målet

2009-08-24T15:07:00.003+02:00

jeg vet det sies
at omveier
og sidespor
beriker livet

og jeg bestrider ikke
sannhetsgehalten i det

men når jeg har
målet
helt klar for meg
der fremme et sted
- hvorfor slite meg ut
på omveiene?

for å kunne
smile til publikum
langs veien
og sole meg i
de anerkjennende nikkene
og "jommen har hun jobbet
hardt for å komme i mål, ja!"?

Dag 151 - Månestråle

2009-08-23T15:14:00.002+02:00

seil med, Månestråle
seil med
det er din tur til å stråle
drømmene dine
skinner

Fritt oversatt fra Simon & Garfunkels
"Bridge over troubled water".
Originaltekst:
sail on silvergirl
sail on by
your time has come to shine
all your dreams are on their way
see how they shine

Hør hele sangen her.

Dag 150 - Tillit

2009-08-22T10:06:00.000+02:00

jeg kan
velge
å møte
livet
med
tillit

Dag 149 - Mellomrom

2009-08-21T23:11:00.000+02:00

mellom rom

et sted for
hvile
pust
ro

Dag 148 - Hjertespråk

2009-08-20T23:06:00.002+02:00

hysj

helt stille

lytte til
forsiktige berøringer

Dag 147 - Lappesaker

2009-08-19T23:00:00.000+02:00

dagens forsvarsstrategi:
lappesaker

mål:
tette igjen hullene
for å unngå
ukontrollert lekkasje
eller ubehagelige
overraskelser

Dag 146 - Bakteppe

2009-08-18T22:55:00.001+02:00

det ligger der
som et skremmende
bakteppe
som biter seg
gjennom
lag for lag
strekker stive fangarmer
ut
og
igjennom
for å holde igjen
ta meg sammen

Dag 145 - Paradoks

2009-08-17T22:44:00.005+02:00

spontanitet
uten struktur
skaper kaos

Dag 144 - Forankring

2009-08-16T22:36:00.000+02:00

for å ikke
forsvinne ut
i intet

som eierløse
heliumsballonger

trenger vi
forankring

Dag 143 - Selvutslettende

2009-08-15T22:27:00.000+02:00

selvutslettende
kjærlighet

Dag 142 - Et ansikt

2009-08-14T22:17:00.001+02:00

på gamle trakter
i møte med et nytt ansikt

fin kombinasjon

something old
something new...

Dag 141 - Not only only

2009-08-13T22:09:00.003+02:00

av og til er det bare
rett og slett
helt nødvendig
å vente i 36 år
før man våger
å kaste seg ut i det

enkelte ting krever
både mot og styrke
og ikke minst
modenhet og livserfaring
før man våger
å kaste seg ut i det

det er nemlig ikke
only only, you know*
å skulle håndtere
en heklekrok
for aller første gang!

* Sitat: Petter Solberg-tusentakk!

Dag 140 - Fram og tilbake

2009-08-12T22:02:00.002+02:00

er det sant
det de sier
at
fram og tilbake
er like langt?

jeg protesterer

det kommer helt an på
om du gleder deg mest
til å komme frem

eller tilbake igjen

eller?

Dag 139 - Glemsom

2009-08-11T18:46:00.002+02:00

jeg har så lett for å glemme
at jeg gjør så godt jeg kan

Dag 138 - Tåke 2

2009-08-10T20:50:00.001+02:00

tåke oppstår brått
og tåke reduserer sikten

men det er mulig
å komme
velberget fram

vi må bare senke farten,
skru på tåkelyset,
innse at full oversikt
ikke er mulig akkurat nå
og heller fokusere på det
som ligger rett foran oss

Dag 137 - Tåke 1

2009-08-09T20:14:00.000+02:00

tåke er en sky
som er i kontakt med bakken

eller mer komprimert:
”tåkete bakkekontakt”

- en betegnende betegnelse
på tilstanden
hvor omgivelsene
plutselig blir utydelige
og gjør det vondt
å se veien

Dag 136 - Konfrontasjon

2009-08-08T20:53:00.001+02:00

ofte kan man gjemme seg unna
- iallfall med litt planlegging

men av og til
er det ikke til å unngå
å stå
face to face
med virkeligheten

i konfrontasjon med
den såre
annerledesheten

Dag 135 - Bein

2009-08-07T16:33:00.003+02:00

rastløse
og
blytunge
bein

snodig
og frustrerende
kombinasjon

som å
ville
springe
og
bli
værende
på én gang

Dag 134 - Æsj

2009-08-06T22:57:00.002+02:00

ja, jeg sier bare
æsj

og gleder meg
til å våkne opp til
en helt ny dag
i morra

(Og ingen illustrasjon i dag... for med rot oppi hue,
får jeg ikke til noe annet enn å rydde rundt meg...
rydde, systematisere, katalogisere, strukturere
- i sterk kontrast til sånn det er inni meg akkurat nå.)

Dag 133 - Selvoppholdesesdrift

2009-08-05T11:03:00.003+02:00

holde
seg
selv
oppe
while
life
is
drifting

Dag 132 - Moden

2009-08-04T15:24:00.002+02:00

alt til sin tid

ikke bruke krefter på
å framskynde
prosessen

vi vet
når tiden er moden

Dag 131 - Not tuned

2009-08-03T21:46:00.003+02:00

out of tune...

vakende
i det skurrende tomrommet
mellom to kanalstasjoner

Dag 130 - Skattekister

2009-08-02T21:57:00.003+02:00

hvem skulle trodd
at støvete rom
kunne gjemme på
så mange små skatter

Dag 129 - Skattejakt

2009-08-01T22:06:00.002+02:00

det er innstillingen
det kommer an på

innstilling og jaktinstinkt

og en klokketro på at
skatten finnes

Dag 125 - Solcellepanel

2009-07-28T23:07:00.003+02:00

jeg tror
kroppen min
må være et
solcellepanel

for dager som i dag
lader meg opp
og fyller meg med
nye krefter
varmere tanker
og sterkere glimt i øyet

Dag 124 - Krav og behov

2009-07-27T17:44:00.002+02:00

det er ikke
alltid
like enkelt
å vite
forskjellen på
krav og behov

jeg trodde
jeg var kravstor

men jeg gav
bare uttrykk for et behov

kanskje det var et
krevende behov?

Dag 123 - I sentrum

2009-07-26T23:09:00.002+02:00

en hel dag
midt
i sentrum
av verden

sole seg i
varme tanker
og gode klemmer
fra fjern og nær

Dag 122 - Spicy

2009-07-25T17:08:00.003+02:00

det er
ikke størrelsen
det kommer an på
men
guts'n

Dag 121 - To sider

2009-07-24T20:38:00.003+02:00

det er trist
å kjenne
at nå når jeg
endelig
er stolt av
og glad i
den jeg er på innsiden
så begraver jeg
stoltheten og gleden
i skam og mismot over
den jeg er på utsiden

innside og utside
to sider av samme sak

meg

Dag 120 - Rydding

2009-07-23T21:59:00.002+02:00

når hodet
blir alt for
uryddig
rydder
jeg rundt meg

og når alt rundt meg
blir for
ryddig
bobler det i både
hender og hode

så
aldri så galt
at det ikke er
godt for noe

Dag 119 - Planløs

2009-07-22T09:46:00.001+02:00

den ultimate
feriedagen
for en ihuga kontrollfreak
må være
nettopp en dag
som denne:

en eviglang rekke
planløse
øyeblikk

Dag 118 - Samtale

2009-07-21T09:58:00.004+02:00

noen ganger
blir jeg så
oppsatt på
å få sagt
det jeg vil si
at jeg glemmer
å gi rom
for å samtale

det er som når
jeg skal hilse på
nye mennesker
og blir så opphengt i
å få sagt mitt eget navn
at jeg glemmer
å lytte til
den andres

Dag 117 - Stillhet

2009-07-20T09:58:00.002+02:00

avslappende stillhet
eller
trykkende taushet

det kommer
an på
øynene som hører
og ørene som ser