Kontraster

litt vinter
litt vår

litt skygge
litt sol

litt motløs
litt troende

Kildesortering

jeg har vært svoren tilhenger av én stor fellesdunk
hvor jeg dumper stort og smått
fort og gæ'li
ute av syne - ute av sinn

det passer best sånn for sjauere som meg

men nå er jeg i ferd med å innføre kildesortering

krevende greier
å måtte se på og vurdere hver minste ting
jeg ikke har bruk for lenger

men - ohh - så miljøvenlig!
(i alle fall på sikt...)

Varme solstråler

benken er dekket med
et tykt lag med kald og hardpakket snø

det kan se ut som et evighetsprosjekt
å tro på vår og sommer

men varme solstråler kan trylle
- jeg hadde visst glemt hva de kan utrette

de tryller ikke med brask og bram og fyrverkeri
men med myke og varme stråler
og nesten umerkelig forvandles
kald og hardpakket snø
til glitrende vanndråper

Blåmandag

nå har jeg sitti her lenge
uten å finne noen ord,
så let it be...

Små, små skritt

små
små skritt
inn i en helt ny
og ukjent verden

små
små skritt

Isbjørnens territorium

vokt dem for isbjørnen!

Denne vakre hvite bjørnen står for selvanalyse og ensomhet. Isbjørnen er ekspert på å svømme gjennom følelsesmessige farvann, og finner veien tilbake. Den er dyktig til å finne føde i et ufruktbart landskap. Isbjørnen bærer styrke til å møte motgang. Den kommuniserer og har forbindelse med det åndelige. Isbjørnen er en drømmer, står også for død og gjenfødelse. Den er foranderlig. Den er en forsvarer og en hevner!

Å holde sporet

det er ikke særlig fristende

å følge dette sporet

det er smalt
og snøen utenfor
er både kald og dyp

det krever balanse

og mot til å tro på
forkjørsretten
om jeg skulle møte på
hindringer
som truer med
å presse meg ut i løssnøen

Rettspraksis

det er noe som ikke stemmer
i rettssalen min

det er alltid en anklager
og en tiltalt tilstede

og jeg er springende vikar
i mellom de to sidene
- vekslende i hyppig
munnhuggeri
mellom å angripe
og forsvare
mellom å påpeke
og stå til rette for

og først i dag
har jeg oppdaget at
rettssalen min
mangler en jury

noen som observerer og aksepterer
eller kanskje respekterer?
eller respekterer og anerkjenner?
anerkjenner at det i slike rettssaker
alltid er minst to sider av samme sak
og respekterer at det skjelden er enten eller
og rett kontra feil
men at begge sider presenterer sin virkelighet

juryen ser hva de ser og hører hva de hører
– og må i første omgang akseptere det som vises og sies

først senere
når bildet er så utfyllende som mulig
må de ta stilling

men før de kommer dit
- akseptere

Ufattelig

"Men jeg er her fortsatt?”
”Ja, og det kan jeg ikke fatte.”

For hvordan kunne hun bli tålt?

Collage

om fødsel
om baggasje
og om mitt og ditt

om blikk
om ord
og om det ordløse

om kropp
om hode
og om manglende kontakt

om før
om nå
og om det som ligger der fremme

Nytt bilde

ikke visste jeg

at det å få ny sveis

skulle åpne opp

for så store

omveltninger

men det går tydeligvis

troll i ord

- det skjer noe

med speilbildet mitt

men det er ikke

som å starte med blanke ark

det er som å

starte med ferdig malt kaos

og få i oppgave

å lage

et helt nytt bilde

som å legge puslespill

med minst 1000 brikker

hvor du har et bilde å se etter

som du likevel ikke kan se etter

fordi du må finne opp noe nytt

Ny sveis

ingen søte lokker lenger
bare tøffasbust

helt ny sveis
gjør noe med
eget speilbilde

litt fremmed
litt kjent

litt som å få lov til
å starte med blanke ark

Barndomsminner

på reise
tilbake i barndommen
lete frem minner
tørke støv av
opplevelser som ligger lagret
innerst i kottet

Et unikt gruppearbeid

det er så lett å tenke enten eller

at følelser forteller sannheten
eller at tankene er viktigst

det er ikke uten grunn
at det vokser frem teorier
som grupperer oss i enten sånn eller sånn
at noen alltid får høre at de er så flinke med ord
mens andre igjen beundres fordi de er så følelsesmessig frimodige

en sort-hvit-enten-eller-verden
er på veldig mange måter mye enklere å forholde seg til
men verden er ikke sort-hvit-enten-eller

om vi vil det eller ikke
så lever vi i en verden som er både og

det er både tanker og følelser
både konkret og abstrakt

å være menneske
er å være en del av et helt unikt gruppearbeid
- hvert eneste øyeblikk

og jo bedre vi lærer de ulike aktørene å kjenne
jo bedre flyt vil samarbeidet ha