Dag 219 - Aksept

"aksept"
- for et aldeles nydelig ord

et ord som blomster villig
under en myk dusj av raushet
omsluttet av varm kjærlighet
side om side med stor takknemlighet

Dag 218 - Akkurat nå

akkurat nå
er livet mitt fullt av
store små ting

og det er akkurat dem
- disse små tingene
som til tross for at de er små,
utgør en stor forskjell -
det er akkurat dem
jeg er så glad i
og så glad for

Dag 217 - Hæh?

flere ganger
de siste dagene
har jeg fått komplimenter
og min spontane reaksjon
har vært
"hæh?"

ikke en sånn kritisk
"særligatjegtrorpådettelissom"-hæh!

men heller en sånn
"forsiktigundrende"-hæh?
som gjør at
akkurat i det jeg trekker luften for å si "hæh?"
så åpnes blodårene og gir fri passasje
rett til hjertet

som om komplimentet

(istedenfor å bli spyttet rett ut)
seiler på en undrende hæh-sky
i medvind
helt inn til hjertet
og blir liggende der
og duve

Dag 211 - Ingenting

å gjøre ingen verdens ting
er vel nesten det vanskeligste av alt

jeg må iallfall øve enda mer
ser det ut til

Dag 210 - Punktering

jeg hadde store planer om både
høy fart og store distanser

men endte visst opp med både
punkterte hjul og tom tank

så jeg gjør det eneste jeg kan komme på;
trille sakte ut til siden
og håpe at det går fort over

Dag 209 - Aha!

Aha!
Jeg har sett glimt av et ganske så vakkert lys!
Har du tenkt på at det faktisk er en sammenheng mellom
hvordan mennesker rundt deg tenker om deg
og hvordan du tenker om deg selv?

I helgen var jeg sammen med mennesker
som får meg til å blomstre.
Og det er fint.
Å ha sånne mennesker rundt meg er en gave.

Men, kan det være at det også kan snus på hodet?

Når jeg skrumper livet mitt inn i begrensninger,
forteller jeg de jeg møter at de må være varsomme rundt meg,
at jeg trolig ikke har rom for et helt spekter.
Når jeg gir meg selv muligheter til å blomstre fritt,
signaliserer jeg til mennesker rundt meg at jeg er fri nok
til å romme deres blomstring også.

Så aha! JA!
Du blomstrer - jeg kan blomstre.
Jeg blomstrer - du kan blomstre.
La oss blomstre - hver og én og sammen!
Favne oss selv i en raus og fargerik blomsterbukett!

Dag 204 - Pur trass

en smule magi
midt i en ellers så hverdagslig
roundabout day

det som var ment å være
et kledelig dempende strøk av
hverdagslig hvitt
sånn på toppen av
alt kaoset
fikk en aldri så liten reaksjon
i møtet med det som lå under
og krøllet seg lett og lekent
i pur trass på tross

Dag 203 - Å stråle

det sterkeste komplimentet
jeg kan få
er når noen
smiler
ser meg i øynene
og sier
at jeg stråler

da vet jeg at
strålene
inni meg
har funnet en vei ut

Dag 202 - glede

jeg blir glad
når sola skinner
og det er varme i lufta
og jeg kan plukke bringebær i hagen
eller synge en sang
og dele klemmer
med mennesker jeg er glad i
og skrive tekster om ting som er viktig for meg
og være sammen med venner
eller sitte i en god stol
mens jeg lytter til musikk
eller leser en god bok
og strekker ut en hånd
mot han som sitter i stolen ved siden av
eller å nyte bølgeskvulp mens jeg rusler på stranda
og fuglekvitter i skogen
og fantastisk mektig natur på fjellet
og forsvinne langt inn
i en verden full av maling og farger og bilder
eller møte mennesker
som helt naturlig finner en plass i hjertet mitt
og sammen skape sterke øyeblikk
mens jeg strekker armene mine
så langt ut som jeg bare klarer
for å nyte rausheten og gleden den rommer

Dag 176 - Gulrøtter

jeg elsker gulrøtter
som er like store og lange
som 14 dager i andalusisk sol og varme

med sånne gulrøtter
hengende foran meg
klarer jeg alt!

Dag 175 - Gledesdans

alle i hele verden
burde få oppleve
minst én gang i livet
å få være
publikum
til en spontan
og sprell levende
gledesdans
som danses
kun for deg
fordi du er den du er

hvinende begeistring
jublende armer
og hurramegrundtpiruetter

det er sterke saker

Dag 174 - Suppekoking

hvem er det jeg tror jeg er?
Magica fra Tyll?
som sim sala bim kan trylle
og vips koke suppe på en slapp?

de' e'kje sånn live' e

for å servere spennende og velsmakende suppe
trengs det -
foruten de gode ingrediensene -
en stor dose energi til selve kokkeleringen også

så du vett, det ska nåke te
og de' e for ti’a ikkje sånn live' e

Dag 173 - Valg

det er ingen
enkel sak
å velge
når valgalternativene
spriker i alle retninger
på én gang
og i tillegg
danser flamenco
i scooterdress
på den Kinesiske mur

er det rart jeg er
forvirra?

Dag 172 - Å takke

jeg ville så gjerne
si noen store og fine ord
om det å takke

men så sitter jeg her
og kjenner at jeg
slett ikke
er noen ekspert på takking

jeg er virkelig en
takkeamatør
som øver
både lite og sjeldent

det blir ingen
svulmende takketale her

bare et ydmykt
takk
for påminnelsen