Ny sveis

ingen søte lokker lenger
bare tøffasbust

helt ny sveis
gjør noe med
eget speilbilde

litt fremmed
litt kjent

litt som å få lov til
å starte med blanke ark

Barndomsminner

på reise
tilbake i barndommen
lete frem minner
tørke støv av
opplevelser som ligger lagret
innerst i kottet

Et unikt gruppearbeid

det er så lett å tenke enten eller

at følelser forteller sannheten
eller at tankene er viktigst

det er ikke uten grunn
at det vokser frem teorier
som grupperer oss i enten sånn eller sånn
at noen alltid får høre at de er så flinke med ord
mens andre igjen beundres fordi de er så følelsesmessig frimodige

en sort-hvit-enten-eller-verden
er på veldig mange måter mye enklere å forholde seg til
men verden er ikke sort-hvit-enten-eller

om vi vil det eller ikke
så lever vi i en verden som er både og

det er både tanker og følelser
både konkret og abstrakt

å være menneske
er å være en del av et helt unikt gruppearbeid
- hvert eneste øyeblikk

og jo bedre vi lærer de ulike aktørene å kjenne
jo bedre flyt vil samarbeidet ha

I kryssilden

jeg ser
at jeg ofte føler ubehag
i situasjoner som rommer sterke og motstridende følelser

jeg blir stående i kryssilden
uten å vite hvilken av sidene jeg hører til

og i og med at jeg angripes fra begge kanter
er det ikke rart
at det er vanskelig å være trygg
på den ene parten fremfor den andre

jeg bruker all energi på å holde øye med
alt som skjer rundt meg
istedenfor å gjøre det enkleste jeg kunne gjort;
flytte blikket over på meg selv
for å se hvilken farge uniformen min har

Spor

jeg har ofte følelsen av
at jeg går i spor
som andre før meg har tråkket opp
og at jeg er priviligert
som slipper å tråkke løypa selv

det er bare å følge sporet
og gli med

og likevel er det noe i meg
som protesterer

for hvordan kan jeg da vite
hvor jeg har gått
når mine spor bare smelter sammen
med de andres?

og hvordan kan jeg da vite
hvor jeg er på vei
når jeg bare går
der andre har lagt løypa?

Pusle og rusle

en pusle-
og
rusledag,
bare...

de har sin misjon,
de også

Med overbevisning

du kan ikke forvente
at andre mennesker
skal tale din sak
eller heie deg fram
om ikke du heier på deg selv

de er ikke lettlurte

vi roper heller ikke hurra og jatakk
om vi blir tilbudt en genser
og det står skrevet
"dårlig kvalitet"
med stor skrift over hele
ansiktet til selgeren

og om du først ser deg nødt til å bløffe
så gjør det i det minste med stil!

bruk store ord
og si dem med overbevisning

og bare vent
- du lar deg kanskje til og med
overbevise selv...

Kloke ord

det er få ting som gir meg så mye
som å lese gode bøker

og lykken er stor
når til og med pensumbøker
faller inn under den kategorien

da er det virkelig meningsfullt
å studere livet

Forberedelse

innimellom lading
sysler jeg med en
forsiktig forberedelser til
en ny uke
full av inntrykk
og uttrykk

opplevelse av innsikt
og øyeblikk av utsikt

samle sammen vissent løv
og glede seg over nye spirer

hilse livet velkommen inn
mens jeg slipper liv og lyst fritt ut

favne om
mens jeg lar meg omfavne

nære møter i varsomt fellesskap

Hvileløs

"og hun vandret hvileløst omkring..."

som en strofe fra en gammel slager
men likefullt en treffende beskrivelse
på livet akkurat nå

det er sånn jeg har det i
m e l l o m r o m m e n e

jeg ikke er så god på dem

jeg er best når det stormer
og bølgene går høye

ikke kavende i dønninger

da vandrer jeg hvileløst omkring
i påvente av antydninger til sterkere vind
og rufsete vær
som står i stil til en ekte sjøulk
furet, værbitt over vannet...

Åpne øyne

skispor og blåskjell

med fornuftige øyne
er denne kombinasjonen helt feil

med åpne øyne
kan du se kjærlighet overalt

Den smale sti

å gå på "den smale sti"
er en metafor som har en noe negativ klang
- som om det er et bilde på et liv
i forsakelser

jeg ser det annerledes

i en hverdag hvor vi oversvømmes
av både inntrykk
muligheter
og valgsituasjoner
gir den smale sti
et fokus
og en retning

noen dager overveldes jeg av alt rundt meg
av alt jeg kunne gjort
burde gjort
eller ville gjort
men som bare drukner i flodbølgen av inntrykk

da er det godt at det finnes en smal sti

en sti som krever at jeg fokuserer
på det som er rett foran meg

ett skritt av gangen

Løsningsorientert

det er i alle fall ikke kreativiteten det står på
for her har det florert med kreative løsninger
i møte med det som startet som en
enkel og genial ide
og som endte opp som en
gedigen og irriterende brøler

jeg har i det minste fått bevist
at jeg er løsningsorientert
har et imponerende temperert vokabular
og ikke gir meg på harde møkka!

Prosjekt 2010

etter en aldri så liten aha-opplevelse
ser jeg en rød tråd
i det jeg fyller dagene mine med nå

det er jo Prosjekt 2010:
"Å gi meg selv en bedre hverdag"

dagens punkt i strategiplanen
var å gi meg selv et bedre kontor
hvor jeg kan jobbe og studere
og innimellom ta en titt rundt meg
som gjør at jeg bare må smile
av herlige farger
og lekne detaljer

det kaller jeg godt arbeidsmiljø

Det beste stykket

jeg leste nettopp en historie i en av pensumbøkene mine
som jeg gjerne vil dele med dere

den handler om to kvinner som ikke har mye å leve av
de får utdelt hver sin spekeskinke

den ene kvinnen bestemmer seg for å ta én bit hver dag
men hun ønsker å ta den dårligste biten hun kan finne
for så å glede seg til å spise den beste biten til slutt

den andre bestemmer seg også for å ta én bit hver dag
men hun velger seg hver dag den aller beste biten
som frister henne mest og nyter den

hver dag tar kvinnene en bit av skinken
den ene tar den dårligste biten sånn at hun alltid har noe godt i vente
den andre tar det beste stykket og nyter

den aller siste dagen
spiser den ene kvinnen opp det aller beste stykket
som hun har gjemt til slutt
og den andre kvinnen spiser også opp det aller beste stykket
slik hun har gjort hver dag

og slik gikk det til
at den ene kvinnen nøt den siste biten
mens den andre nøt hver eneste en

(fra "Kroppens fortællinger", Tove Hvid, fritt gjenfortalt)

Sysselsetting

det er sjelden jeg er så effektiv
som når jeg venter på noe

og særlig når jeg ikke vet utfallet
av ventingen

da døyver jeg uro
med malingsspann
hekletøy
filopprydding
klesvask
snømåking
og ti millioner ganger
samme tanke:
"nå da?"
mens jeg en smule febrilsk
godsnakker med den bittelille tilliten
som ikke akkurat vokser med sjumilsstøvler

Å hvile i tillit

tillit er så vakkert

den bør behandles som et lite barn
bæres med forsiktighet
næres med trygghet og omsorg
og få rom til å vokse seg sterk og stor

stor nok til at jeg klarer å
hvile i tillit til tilliten

Med ømhet i hjertet

i dag har jeg våget
- med fare for å miste

men så dyrebart er det
at jeg er villig til å satse
- med ømhet i hjertet

noen mennesker er det
ganske enkelt
verdt å kjempe inderlig for

Deadline

å skrive kloke ord
rett etter deadlineinnspurt
er visst en dårlig plan...

stokker bare seg ordene

under kryper jeg dyna
det plan er bedre en...

Leken instruks

i dag kjente jeg plutselig veldig sterkt på
hvor glad jeg er for at jeg har
en kreativ jobb
hvor det å leke
med farger og former
er en del av instruksen

det fikk meg til å smile
og fingrene fikk følge sin egen intuisjon
i haugen av nydelige papirer

det er kanskje ikke så rart det ble mye blomster
og varme farger?

Jeg hopper - snart...

"bare hopp i det"
sier vi ofte
når vi skal oppmuntre noen
til å gjøre noe de av en eller annen grunn vegrer seg for

og dermed overser vi glatt
det som måtte ligge i vegringen

for det er ikke alltid det er så lurt
å bare hoppe i det

av og til kan det være helt avgjørende for utfallet
at vi tar den tiden vi trenger på forberedelser

enten det nå er å sjekke fallskjermstropper
studere kartet
fylle bensin på bilen
eller gå inn fjellskoene

det er ikke bare å hoppe

vi vil jo at hoppet skal gå bra,
ikke sant?

jeg trenger iallfall litt mer tid

Tillitsfull viten

det er fint å vite
at det venter noe fint
et eller annet sted der framme

våge tillate meg selv
å legge alle kanskjer og muligenser bort
og bare vite

vite
uten noen som helst form for
garantier
forbehold
eller helgarderinger

bare vite

i tillit

2010

jeg har savnet dette. jeg har savnet de daglige små snuttene mine. jeg har savnet det å sette seg ned og gi dagen en farge og et ord. et fokus. en ettertanke. noen dager har jeg tenkt at dette 365-dagers prosjektet mitt bare er selvpålagt plikt. det er feil. det er min helt personlige vitaminpille. de små daglige snuttene har samme effekt som an apple a day. gjennom høstens snufserier og utslitte immunforsvar trodde jeg det var lurt å pakke bort snuttene. jeg ser det nå. det var også feil. så nå står det en stor og tom skål foran meg som helt og holdent er reservert det rykende ferske årets snutter. det er fint. og nybakte snutter er til for å deles. så vet du det. om du skulle trenge det.