Dag 156 - Skyggemøte

det er sjelden
jeg ser ansiktet ditt

du kommer så alt for ofte
i skyggen av
alle de andre ansiktene mine
som elsker å være
i rampelyset

men jeg vet du er der

og tar det som en
tillitserklæring
de gangene du gir meg
et lite glimt

Jeg må bare si noen ord om hvordan denne illustrasjonen ble til. Jeg holdt nemlig på med å male et helt annet bilde, og brukte denne fargeskalaen du ser her. Akrylmaling på vokspalett, og gummirulle. Hit og dit - på kryss og tvers, ganske så tilfeldig. Og når bakgrunnen på det andre bildet mitt var ferdig, og jeg skulle til å rive av og kaste voksarket, skvatt jeg nesten! For der - midt på palettarket - var det et ansikt. Et ansikt med øyne, nese og munn. Ja, det var til og med så tredimensjonalt at det føltes levende ut! Kanskje er det bare jeg som ser det. Det vet jeg jo ikke. Men jeg ser det. Det vet jeg. Og jeg kjenner dette ansiktet. Hun har vært sammen med meg de siste par ukene. Jeg er ikke i tvil om at på en eller annen magisk måte så har jeg malt Skyggen min i dag. Og for de av dere som ikke kjenner så godt Jungs Skygge-begrep, anbefaler jeg dere å undersøke det.

"Skyggen er på den ene siden [av psyken] vår lastefulle bror fra det bevisste sjeleliv. Skyggen står på terskelen mellom det bevisste og det underbevisste sinn, og vi møter den i våre drømmer, som søster, bror, venn, udyr, monster, fiende og veiviser. Den er alt vi ikke vil, eller kan innrømme overfor vårt bevisste selv, alle de egenskaper og tilbøyeligheter som har blitt fortrengt, fornektet eller som ligger brakk i oss." (Sakset herfra.)